Jeg ble litt inspirert til å skrive litt om hvordan jeg opplevde det med selvfølelsen mens jeg var syk. Det å våkne opp etter operasjonen med en pupp,var helt grusomt. Det eneste jeg hadde i tankene var at nå var en del av kvinneligheten min borte.Jeg fikk utlevert en » vatt pupp » Kan dere tenke dere noe mer nedverdigende?Denne puppen var mer under haken en der den skulle være. Jeg følte så avsky til den nye lille puppen. Når jeg stellet meg så klarte jeg hverken å se, vaske meg eller smøre meg med krem på den siden.Kjæresten min sa gang på gang at du er like vakker med en pupp.Selvfølelsen min var blitt så liten,at jeg trodde at ingen kunne være glad i ei med en pupp.Jeg måtte gjøre noen grep.Den lille puppen var jo blitt en del av meg den også.Så da begynte jeg å massere arret,smurte på deilige kremer og kikket meg i speilet.Sakte men sikkert var det en del av Elisabeth også 😊

Tenker på hvor viktig det er å bli sett og hørt som barn.Jeg har selv opplevd å ikke bli det.Det begynte da jeg var åtte år.Vi fikk titt og ofte besøk av en herremann som skulle være en god venn av familien.Han hadde bestandig med seg flotte gaver til meg.Siden jeg hadde køyeseng på rommet,så måtte jo han ligge der.Jeg skjønte fort at den tafsingen han drev med var forferdelig galt.Fortalte hendelsen til mamma og stefaren min.Men fikk beskjed om å slutte å «tøve».For denne herremannen var bare god og snill.Jeg kjente sårhet,mamma trodde ikke på meg.Når man som barn opplever å ikke bli hørt,så slutter man å fortelle det mann opplever🤔

Da har jeg vært å tatt min 6 taxol kur😊Så da er jeg halvveis i programmet.Måtte opp på vekten denne gangen🤓Vekten viste en ørliten vektoppgang på 7,8kg😳»Hurra»😤Det var ikke noe festlig altså.Men så har det seg sånn at Taxolen binder vesken i kroppen,derfor legger man på seg😳Skal starte opp med vanndrivende.Så da er det vel lurt å holde seg hjemme,de første timene etter tabletten er tatt😜😜

Året 2015 har vært utfordrende på mange måter, men jeg har samtidig lært mye og vet å sette pris på de små gleder i livet. Jeg vil fra 2016 blogge her om mitt liv, og den hverdagen jeg har og de gleder og oppturer og nedturer jeg er gjennom. Hyggelig om du har lyst å følge meg på bloggen min! klem fra Elisabeth